I en rapport om sysselsetting og utdanningsvalg fram mot 2035 anslår Statistisk sentralbyrå (SSB) at lønnsutviklingen vil være rimelig god for alle grupper, og at sterke fagforeninger og  allmenngjøring av tariffavtaler vil demme opp for det meste av lønnspresset som EØS-innvandringen representerer.

EØS-avtalen utfordrer nå Høyesteretts makt i Norge i en betent arbeidslivssak. I Stortinget torsdag nektet europaminister Elisabeth Aspaker (H) å avklare om regjeringen står på Høyesteretts dom.

Les også: ESA uenig med Høyesterett om allmenngjøring av reise, kost og losji (regjeringen.no, 25.10.16)

EFTAs overvåkningsorgan – ESA – har åpnet sak mot Norge og allmenngjøring av dekning av utgifter til reise, kost og losji for utsendte arbeidstakere. Det dreier seg om den såkalte verftssaken.

EFTAs overvåkingsorgan, ESA, skyter på nytt mot den norske regjeringen, allmenngjøringsinstituttet og den norske arbeidslivsmodellens orden og regler. Etter at Verftssaken (STX) fra 2008 nå har vært i tre norske rettsinstanser og en tur innom EFTA-domstolen i Luxembourg trodde man at Høyesterett i Norge hadde det siste ordet. Men NHO klaget saken inn overfor ESA etter at de tapte i Høyesterett.

Tariffnemnda har gjort vedtak om videreføring av allmenngjorte tariffavtaler i bygg, i skips- og verftsindustrien og elektro. De nye lønnssatsene vil gjelde fra kunngjøring i Norsk Lovtidend. Vedtakene ble gjort 23. september.

Norge har i utgangspunktet ingen minstelønn. Allmenngjøring er et unntak fra denne hovedregelen. Minstelønn kan nemlig innføres i deler av arbeidslivet hvor konkurransevridning og sosial dumping brer om seg. Første halvår 2015 ble hele tre områder vedtatt allmenngjort – blant annet elektrofagene (unntatt offshore).

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har vedtatt å åpne en formell sak mot Norge i den såkalte Verftssaken (STX-saken) om allmenngjøring av dekning av utgifter til reise, kost og losji for utsendte arbeidstakere.
Se også: ESA åpner sak om Norges regler for utstasjonerte arbeidere

Formelt åpningsbrev fra ESA til Norge

ESA støtter NHO (NHO, 25.10.16)

I fire år har renholdbransjen vært underlagt et eget regime for å hindre sosial dumping og økonomisk snusk. Tross bedring, er det fremdeles en stor andel av kundene som ikke tar sitt lovpålagte ansvar. Det viser en Fafo-rapport om godkjenningsordningen i renhold.

Venstres programkomité vil ha en lovfestet nasjonal minstelønn. Begrunnelsen er å hindre sosial dumping. Fagbevegelsen raser. Venstres Guri Melby innrømmer åpent at partiet vil flytte makt fra fagbevegelsen. - En lovfestet minstelønn blir en statlig oppmuntring til flere uorganiserte gratispassasjerer. Det vil være en fallitt for den norske samfunnsmodellen, skriver Kjell Werner, redaktør i ANB.

De lavest lønte sakker akterut, viser tall fra Fafo som ble presentert under seminaret Nederst ved bordet. LO-leder Gerd Kristiansen trakk i den forbindelse fram lovfestet minstelønn som et absolutt siste virkemiddel. Men det er ikke aktuelt i Norge, mener hun. Ett av virkemidlene som er tatt i bruk er allmenngjøring. Og ifølge Fafo-seminaret er det et tiltak som virker.

Arbeidstilsynet viser til allmenngjøringslovens formål om å hindre konkurransevridning, og pålegger Smiths venner-eide Fjordteam å føre timelister og betale minstelønn til de frivillige. Men selskapet blir ikke pålagt å utarbeide egne arbeidsavtaler.

– Jeg mener vi skal kjempe mot lovfestet minstelønn til siste stund. Men klarer vi ikke å snu økende lønnsforskjeller er lovfestet minstelønn siste utvei, sa LO-leder Gerd Kristiansen, på Fafo-seminaret «Nederst ved bordet – hvem tar vare på de lavlønte og utsatte arbeidstakerne?