- Minstelønn er et viktig sosialt virkemiddel i mange land, men vil ikke være det i Norge, skriver Arve Kambe (H), leder i Stortingets Arbeids- og sosialkomite. Han poengterer at Norge skiller seg ut ved å ha et velfungerende tre-partssamarbeid, samt at Norge allerede en lovgivning som skal ivareta formålet med minstelønn: Allmenngjøringsloven.

Anne-Kari Bratten i arbeidsgiverforeningen Spekter er ihuga motstander av nasjonal minstelønn. Men strømmen av flyktninger setter landet i en helt ny situasjon, sa hun da hun åpnet foreningens Arbeidslivskonferanse tirsdag.

Asylstrømmen til Norge gjør at arbeidsgiverorganisasjonene nå vil utrede muligheten for å innføre nasjonal minstelønn. LO-leder Gerd Kristiansen mener at det er naivt å tro at de lave lønningene kun vil begrenses til de flyktningene som begynner å jobbe her i landet.

– Flyktningsituasjonen gjør spørsmålet om minstelønn mer aktuelt, sier NHOs Svein Oppegård. – Vi får nå en kjempestor gruppe som ikke har den produktiviteten som kreves i vårt arbeidsliv. Derfor må vi se på hvordan vi kan utvide arbeidsmarkedet slik at det også blir rom for denne gruppen.

- Vi som i generasjoner har arbeidet for en anstendig lønn for anleggsarbeidere og for anstendige bo- og arbeidsforhold ser at det vi har bygget opp – nå står i fare å bli revet ned, skriver hovedtillitsvalgt Jan Åge Vik i Skanska i dette innlegget i bygg.no.

Tariffnemda har trukket opp en enda klarere grense for hvilken type godstransport med minstelønn som gjelder – og hvem det ikke gjelder for.

Tariffnemda har endret virkeområde for allmenngjøringene for turbil og gods. De har tatt ut internasjonal transport fra virkeområdet, mens kabotasje og kombinerte transporter inngår. – Det blir nå tydeligere hvem allmenngjøringen gjelder for, og det blir enklere for Arbeidstilsynet å håndheve regelverket, sier Lin Andrea Gulbrandsen i Yrkestrafikkforbundet (YTF).

Arbeidsinnvandringen har ført til lavere lønnsvekst, lavere produktivitet og økte lønnsforskjeller i deler av norsk arbeidsliv. Forskere fra Samfunnsøkonomisk analyse, Fafo og Statistisk sentralbyrå har undersøkt virkningene av allmenngjøring i bygg, verftsindustri, renhold og jordbruk. Og en ny rapport fra Senter for lønnesdannelse viser at allmenngjøring av tariffavtaler har til en viss grad bremset de negative virkningene.

- Allmenngjøring har ikke økt gratispassasjerproblemet for fagforeningene, men snarere gjort det lettere å rekruttere utenlandske arbeidere. Det sa LO-sekretær Trude Tinnlund under Fafo Østforum seminar om allmenngjøring i dag.

En ny rapport viser at arbeidsinnvandringen de siste ti årene har gjort at lønningene i bygg- og anlegg har bremset kraftig de siste ti årene. Men det kunne vært langt verre, mener Byggenæringens Landsforening (BNL). Uten frontfagmodellen for lønnsdannelse, allmenngjort minstelønn og høy organisasjonsgrad, ville forskjellene vært enda større, mener Jon Sandnes, adm. dir i BNL.

Økte lønnsforskjeller, mindre lønnsvekst og lavere produktivitet. Slik har arbeidsinnvandringen påvirket deler av norsk arbeidsliv, viser en ny rapport som presenteres på et Fafo Østforum seminar i dag. Prosjektleder har vært Roger Bjørnstad (bildet). Allmenngjøring har bare begrenset effekt.

Jon Erik Dølvik, Line Eldring og Bård Jordfald har bidratt til rapporten "Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler", utgitt av Senter for lønnsdannelse. Rapporten ble presentert i dag - last ned presentasjonene fra seminarets nettside. Se opptak av seminaret på Fafo-tv.