Renholdsbransjen har de siste årene hatt en økning av arbeidstakere fra EU-land i Øst-Europa. Samtidig har det blitt satt i verk en rekke tiltak for å rydde opp i en bransje som i flere tiår har slitt med useriøse aktører. Vi spør: Virker tiltakene?

Fagforeningen til bygningsarbeiderne bistår ikke uorganiserte arbeidstakere, men er positiv til en tjeneste som kan drive inn lønnskrav.

Arbeidstilsynet har sett på saker med problemer knyttet til dekking av reise, kost og losji for utenlandske arbeidere som jobber i Norge. – Bygningsarbeidere som blir sendt rundt på nye arbeidssteder skal ha dekket utgiftene. Det er en omgåelse av regelverket å si at de utenlandske arbeidstakerne til enhver tid bor på det stedet de utfører arbeid, sier Arbeidstilsynets Gry Singsaas.

Ja. Men – ikke alle får tilleggene de har krav på, presset øker og stillingene reduseres. Det viser en fersk Fafo-rapport, som skal presenteres på Østforum seminar 18. september. Seminarprogram og påmeldingsinfo annonseres om kort tid

I et spesialnummer av European Journal of Industrial Relations har en rekke Fafo-forskere bidratt. Tema er endringer i lønnsregulering i Nord-Europa siden 2000, med vekt på sentral koordinering, samspill mellom avtalenivåer og minstelønnsregulering i rengjøring, bygg, industri og bemanningsbransjen.

Solberg-regjeringens påstand er at det gjøres mye med bekjempelse av arbeidsmarkedskriminaliteten. Fagforbundet bestrider denne påstanden.

I september 2011 ble deler av renholdsoverenskomsten allmenngjort, og i september 2012 ble Godkjenningsordningen i renholdsbransjen innført. Tiltakene ble iverksatt for å rydde opp i en bransje som over tid hadde slitt med useriøse aktører. Fafo-forskere har undersøkt om tiltakene har hatt betydning for lønns- og arbeidsvilkår i bransjen.

I september 2011 ble deler av renholdsoverenskomsten allmenngjort, og i september 2012 ble Godkjennings-ordningen i renholdsbransjen innført. Tiltakene ble iverksatt for å rydde opp i en bransje som over tid hadde slitt med useriøse aktører. Fafo-forskere har undersøkt om tiltakene har hatt betydning for lønns- og arbeidsvilkår i bransjen. Torsdag 16. august kl 13.30-14.30 lanseres funnene.

Får de ansatte den lønnen de har krav på? I sommer rettes det oppmerksomhet mot minstelønn når LOs sommerpatrulje kontroller hotell- og restaurantbransjen. Minstelønnen, som gjelder for hele bransjen etter allmenngjøringen, skal hindre sosial dumping og konkurransevridning.

Tyskland innførte minstelønn i 2015. Ifølge en studie fra EUs arbeidsvilkårbyrå Eurofound har dette bidratt til å redusere lønnsforskjellene mellom de som tjente mest og minst.

Et flertall av den sveitsiske befolkning sa nei til et forslag fra sveitsisk LO om en nasjonal minstelønn. Men nå skjer det noe i flere kantoner som er uavhengige i den typen spørsmål. Sveits har nå åpnet opp for fri flyt av arbeidskraft noe som sveitsisk LO mener har gjort situasjonen for sesongarbeidere bedre enn da de var underlagt egne kvoter som aldri ble inspisert. Sveits har også et system med allmenngjorte tariffavtaler.

Flertallet i Stortingets arbeids- og sosialkomite avviser representantforslag fra Ap-stortingsrepresentanter om å forbedre allmenngjøringsordningen.